EUs webdirektiv om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner (WAD) er nå del av norsk rett. Det samme gjelder WCAG 2.1-standarden.

Nye krav gjelder for offentlig sektor fra 1. februar 2023

Stortinget vedtok 28. mai 2021 oppdaterte krav til universell utforming av nettsteder og apper som følge av EUs webdirektiv (WAD).

Det er bestemt at nye krav kun gjelder for virksomheter i offentlig sektor. Offentlig sektor skal totalt følge 47 av 78 suksesskriterier i WCAG 2.1-standarden.

Det ble tidligere kommunisert at offentlig sektor skule følge totalt 49 av 78 suksesskriterier, men etter forskriftsendringen i januar 2022, er de to suksesskriteriene 1.2.3 og 1.2.5, som handler om synstolking, utsatt.

Se NEFLE sin tilgjengelighetserklæring som oppfyller alle kravene til EUs webdirektiv – WCAG 2.1-standaren.

Hva er WAD?

WAD står for Web Accessibility Directive. Dette er EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner. WAD stiller i stor grad samme krav som allerede gjelder for nettløsninger og apper, men innfører også flere nye krav.

Kravene gjelder for offentlig sektor

De nye kravene gjelder for offentlige virksomheter.

Begrepet offentlig virksomhet skal tolkes på samme måte som virkeområdet for forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) §1-2. Det betyr at dersom virksomheten er underlagt reglene i forskrift om offentlige anskaffelser, skal den også som utgangspunkt følge kravene til universell utforming som gjelder særlig for offentlige virksomheter.

I korte trekk gjelder regelverket for kommuner, fylkeskommuner, statlige virksomheter og offentligrettslige organer.

Det er hver virksomhets ansvar å undersøke om de er omfattet av regelverket. Selskapsform er ikke avgjørende for hvorvidt en virksomhet regnes som et offentligrettslig organ eller ikke. Det sentrale er om virksomheten faller innenfor FOA §1-2 eller ikke.

Den mest krevende vurderingen knytter seg til om en virksomhet er et offentligrettslig organ. Dette er definert i anskaffelsesforskriften §1-2 andre ledd, og er nærmere omtalt i veileder til regelverket om offentlige anskaffelser kapittel 2.1.2.

Eksempler på virksomheter som typisk er omfattet av regelverket kan være:

• Tilsyn, ombud og direktorat
• Fylkeskommuner, kommuner og kommunale etater
• Offentlig eide selskap som bare leverer tjenester til det offentlige
• Private virksomheter som fatter vedtak etter forvaltningsloven
• Den norske kirke
• Verna bedrifter

Videre er offentlige virksomheter som kjøper tjenester fra private virksomheter rettet mot innbyggerne, pliktige å sikre at leverandørene møter de samme kravene som den offentlige virksomheten selv. Dette kan eksempelvis være skjema-løsninger, læringsplattformer, kommunikasjonsløsninger og bookingløsninger. Denne typer løsninger må oppfylle de samme tekniske kravene som gjelder for offentlig sektor, og må da eksempelvis også ha tilgjengelighetserklæring. Det er den offentlige virksomheten som er ansvarlig for å utarbeide tilgjengelighetserklæring for denne typen tredjepartsløsninger.