Vanedannende Legemidler (VLM)

Kvalitetspakken er utviklet i samarbeid med Helse Bergen, UIO, Molde og Røst kommune

Kvalitetspakken er refusjonsgodkjent

Kurset tar for seg behandling med anxiolytika, hypnotika og opioider, og går spesielt inn på behandling av angst, søvnvansker og langvarige ikke-maligne smerter.

Langvarig bruk av vanedannende legemidler er sjeldent medisinsk indisert, men forekommer hyppig i Europa ifølge tall fra OECD (OECD 2019). Norge har høyere forskrivning enn gjennomsnittet i Europa, med 21,1 DDD per 1000 innbyggere (vs. 16,5 DDD per 1000 innbyggere i Europa).

Formålet med dette kurset er å:

  • gi deg oppdatert kunnskap om indikasjoner og kontradiksjoner for vanedannende legemidler
  • informasjon og innføring av sjekkliste for forskrivning av vanedannende som kan benyttes både før, etter og underveis forkrivning
  • ta for seg ulike kasus fra egen praksis som gir god kollegadiskusjon under gruppemøtene

Kvalitetspakken består av:

  • 3 e-læringsmoduler
  • 3 gruppemøter* + 3 arbeidsark
  • 1 avsluttende kursprøve
*Kvalitetspakken består av tre gruppemøter spredt i tid med totalt ca. 8 måneder. Før hvert møte tas et e-læringskurs.

Pris

5.500,- (fritatt mva.)

Læringsmål / ALIS

Ja

Kursgodkjenning

18 t klinisk emnekurs

Metode

3 e-moduler + 3 møter

Tidsbruk

7 - 8 mnd.

Deltakere min. / anbefalt

2 / 5 - 12

Hvor (nett / fysisk)

Valgfritt

Når (oppstartsdato)

Valgfritt

Det er en forutsetning at deltakere er i klinisk praksis mens de tar kurset.

Pris

5.500,- inkl. mva.

Refusjonsgodkjent

Ja

Læringsmål / ALIS

Ja

Kursgodkjenning

18 t klinisk emnekurs

Metode

3 e-læringsmoduler + 3 møter

Tidsbruk

Kurset går over ca. 7 - 8 mnd.

Deltakere min. / anbefalt

2 / 5 - 12

Hvor

Valgfritt - nett / fysisk

Når (oppstartsdato)

Valgfritt

Det er en forutsetning at deltakere er i klinisk praksis mens de tar kurset.

Relevante læringsmål i ny spesialistforskrift ALIS

FKM 6 Være kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn

FKM 14 Ha kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori.

FKM 28 Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling (samvalg).

FKM 41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling.

FKM 42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass.

FKM 43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres.

FKM 48 Kunne involvere pasienter, pårørende, brukerrepresentanter og framtidige brukere som aktive partnere på det nivå partnerne selv ønsker i et likeverdig samarbeid for å ivareta brukermedvirkning på individnivå

FKM 49 Kunne anerkjenne og anvende pasienters erfaringskompetanse på en slik måte at pasienten selv oppfatter seg verdsatt og respektert

ALM 01 Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis.

ALM 08 Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd

ALM 012 Selvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger, også for pasienter man står i et langvarig behandlerforhold til.

ALM 018 Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling.

ALM 028 Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem.

ALM 44 Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse

ALM 47 Selvstendig kunne håndtere uenighet og følelsesmessige vanskelige samtaler.

SKIL-modellen - hvordan gjennomføre kurset?

SKIL-modellen har følgende målsetninger:

  • Øke kunnskap om viktige verktøy for praktisk kvalitetsarbeid.
  • Gi tilgang til dataverktøy for bedre oversikt over egen praksis
  • Gi rom for refleksjon over egen praksis i allerede eksisterende møtearenaer
  • Organisere kvalitetsarbeid rundt sentrale fagmedisinske tema
  • Gi viktig kunnskapsoppdateringer innenfor sentrale fagmedisinske tema
  • Gjøre det mulig for alle legekontor og smågrupper å delta (dette inkluderer de minste legekontorene, solopraksiser, som består av kun én lege)
  • Sørge for at god kvalitet ikke bare oppnås, men vedlikeholdes over mange år
  • Gi mulighet for rapporter på kommunalt/nasjonalt nivå basert på aggregerte data fra kvalitetsarbeidet, som grunnlag for kvalitetsarbeid i kommune og stat
  • Ivareta enkeltlegers og -kontors anonymitet på en slik måte at data ikke kan brukes til tilsyn

SKIL-modellens bestanddeler:

  • E-læringskurs (i forkant av gruppemøter) – gir kunnskapsoppdatering om det aktuelle emnet
  • Data fra egen praksis
  • Organiserte gruppemøter
  • Arbeidsark/oppgaver som fylles ut i forbindelse med gruppemøter
Må jeg installere programvare?

Nei, installasjon av programvare er ikke nødvendig.

Deltakerinformasjon

En kvalitetspakke krever minimum to deltakere per kurs, det er anbefalt å ha med 5 – 12 deltakere.

Hvem kan ta kurset sammen?

Hvordan sette sammen gruppen?

Gruppen settes sammen av den første som melder seg på gjennom påmeldingsskjema (dette blir automatisk gruppeleder i gruppen). Gruppeleder kan selvsagt endres i etterkant. Informasjon til gruppelederen finner du her: https://www.skilnet.no/komigang/

Mer praktisk informasjon til deg som skal delta på SKIL-kurs finner du her: https://www.skilnet.no/innhold/deltakerinformasjon/