I november i år relanserte SKIL kvalitetspakken «Legemiddelgjennomgang». Det kliniske emnekurset er SKILs første kurs, kall det gjerne hjertebarn, og ble lansert da SKIL var inne i sitt første leveår, nærmere bestemt 2015. Kurset ble utviklet i samarbeid med sentrale fagmiljøer ved Statens legemiddelverk, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

På den tiden hadde SKIL tre ansatte, med kontor på Haraldsplass Diakonale Sykehus, og kurset ble organisert og administrert i Microsoft Excel. Både struktur og administrasjon av SKIL-kurs var noe helt annet – SKIL og SKIL-kursene har endret seg mye siden første kurslansering i 2015. Daglig Leder i SKIL forteller om hvordan SKIL som organisasjon har utviklet seg fra første kurslansering.

Hvorfor Legemiddelgjennomgang?

Å sikre riktig legemiddelbehandling i allmennpraksis er noe av det viktigste for god pasientsikkerhet. Legemiddelgjennomgang er en systematisk gjennomgang av de medikamentene pasienten faktisk bruker, inkludert å vurdere indikasjoner, kontraindikasjoner, interaksjoner og pasientenes individuelle behov. Dette gir bedre oversikt og større trygghet for både lege og pasient.

Hva var målet til LMG i 2015?

Målet var å øke kvaliteten på legemiddelgjennomgang i praksis – det er sannsynligvis det viktigste vi kan gjøre som fastleger for å unngå pasientskader. Det legges inn altfor mange eldre på sykehus grunnet legemiddelbivirkninger, dette kan nok skyldes at retningslinjene ikke er tilpasset eldre med mange sykdommer.

For å rekruttere fastlegene gikk jeg fysisk til legekontorene i Bergen – 17 fastleger meldte seg på LMG-kurset vårt. Vi var så heldige å få med oss Kalfaret, Bønes og Slettebakken Legesenter. Sånn begynte det.

«I den oppdaterte kvalitetspakken anbefaler vi legene å bruke Helsedirektoratet sin statistikk for allmennlegetjenester for å få innblikk i praksis – dette er første gang i SKIL-historien og det er et løft for kurset.»

På hvilken måte har tiden endret både SKIL og SKIL-kursene?

Logistikken er kraftig forbedret, slik at det er enklere å melde seg på og sette i gang med et SKIL-kurs i dag enn for snart 8 år siden. Vi har gått bort i fra Excel-filene og utviklet en egen ePortal som er tilpasset deltakernes behov og gir oss som administrerer og organiserer en bedre oversikt og kontroll.

Med tanke på faglig innhold, blir kursene nå jevnlig revidert av intern og ekstern faggruppe i samarbeid med Kursutviklingsansvarlig i SKIL. Vi setter av mye tid til revidering og ser at kvaliteten på alle kurs stadig blir bedre. Alle våre kliniske emnekurs har også fått en navneendring og vi omtaler nå de kliniske emnekursene som kvalitetspakker. Dette har vi ønsket å gjøre fordi kursdeltakerne også lærer praktisk kvalitetsforbedring i tillegg til å få oppdatert fagkunnskap. Det skal være et kvalitetsstempel å ta et SKIL-kurs, derav navnet «Kvalitetspakke».

Data spiller en grunnleggende rolle i kvalitetsarbeid og gir en god pekepinn på hvordan man ligger an i egen praksis. I den oppdaterte kvalitetspakken anbefaler vi legene å bruke Helsedirektoratet sin statistikk for allmennlegetjenester for å få innblikk i praksis – dette er første gang i SKIL-historien og det er et løft for kurset. Statistikkverktøyet til Helsedirektoratet er gratis og tilgjengelig for alle, det krever ingen installasjon og gir god oversikt på endringer i praksis.

Hvilke tilbakemeldinger har vært gjennomgående?

Vi har de siste fem årene samlet tilbakemelding fra samtlige deltakere, inkludert evalueringer av kurset både underveis og i etterkant. Helhetsinntrykket er at de fleste har lært mye og synes kurset er nyttig og relevant.

Hva er målet for den «nye» kvalitetspakken?

For det første ønsker vi at flere skal benytte seg av tilbudet og statistikken til Helsedirektoratet og bruke data til kvalitetsarbeid. Dessuten samler SKIL inn data som aggregert kan gi innspill til forbedringer, retningslinjer og nyttig innblikk i fastlegenes hverdag. Dét er i seg selv gir en motivasjon for å gjennomføre, ikke bare et kliniske emnekurs, men en SKIL Kvalitetspakke. På tampen vil jeg også si at vi er veldig godt fornøyd med at over 91% av deltakerne har opplevd positive endringer i praksis – dette fungerer og viser at kvalitetsarbeid gir bedre pasientsikkerhet.

Refusjonsgodkjenning – en gavepakke fra HOD

I likhet med alle de andre kvalitetspakkene våre er også Legemiddelgjennomgang refusjonsgodkjent av Fondet for Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, Den Norske Legeforening. Det betyr at du kan søke refusjon fra fondet når du har mottatt kursbeviset etter fullført kurs. Les mer om refusjonsordningen her.

Det er Legeforeningen som tar i mot og behandler søknad om refusjon. Tildelingskriterier er satt av DNLF. Les mer på DNLF sine nettsider her.